Historien om sminke

Det er funnet bevis for at sminke ble brukt allerede for minst 6 000 år siden og i nesten alle kulturer.

Oldtiden
 
En egyptisk sminke boks fra Bronsetiden er det første arkeologiske beviset for bruk av sminke i det gamle Egypt rundt 4 000 år før Kristus. I det gamle Hellas og Romerriket brukte de også sminke. 

Romerne og egypterne som ikke visste om de livsfarlige ingrediensene i sin kosmetikk, brukte blant annet bly som en av ingrediensene. 

Parfymer, spesielt myrra, var meget populært og er til og med nevnt i bibelen. 

De gamle egypterne hadde også ett meget godt utvalg av sminke redskaper. Ett av de var kohl som ble brukt til å legge liner rundt øynene. Dette var laget av bly, kobber, brente mandler, sot og andre ingredienser. Man trodde også at onde ånder ble holdt unna og at man fikk bedre syn ved bruk av øyen sminke. Selv de fattige brukte mye sminke. Sminken ble som oftest laget av kvinnelige slaver kalt Cosmetae.

Afrika

Bruk av kohl og henna har sine røtter i Nord-Afrika.

Midtøsten

Sminke ble brukt i Persia som i dag er Midtøsten. Etter at arabiske stammer konverterte til Islam og erobret disse områdene, ble sminke ikke tillatt å bruke om hensikten var å forføre eller man ville utgi seg for å være en annen. Men noen fundamentalistiske grener forbød sminke helt.

En tidlig kosmetolog var legen Abu al-Qasim al-Zahrawi, eller Abulcasis (936-1013 e.Kr.), som skrev ett omfattende medisinsk leksikon fordelt på 30 bøker.  Ett kapittel av bok nr 19 var dedikert kun til kosmetikk. Al-Zahrawi anså kosmetikk som en gren av medisinen, som han kalte "Skjønnhetens medisin".

Sør Asia

Henna har blitt brukt i India siden år 300 og 400. Den ble enten brukt til som hårfarge, i kunstformen mehndi, som er et komplekst mønster malt på hender og føtter. Henna blir også brukt av noen kulturer i Nord-Afrika. Afrikanske henna mønstre er ofte mer kraftigere, mens indiske er mer komplekse.

Bruken av kohl har en lang historie innen hinduismen. Bruken av kohl på barn har blitt ansett som meget helsebringende. Mens det i USA blir det forbundet med blyforgiftning og er forbudt.

Kina

Kineserne begynte å male neglene med gum arabic, gelatin, bivoks og egg fra rundt år 3 000 f. Kr. Fargene man brukte representerte ulike sosiale klasser. Chou dynastiets kongelige brukte gull og sølv, mens andre adelige brukte sort eller rødt. De lavere klassene hadde ikke lov til å bruke sterke farger.

Japan
 
Nedenfor ser du bilde av en maiko (geisha lærling) fra Gion distriktet i Kyoto, Japan i full makeup. Stilen på leppestiften indikerer at hun fortsatt er ny. I Japan, brukte geishaer leppestift laget av knuste safflower blader, de brukte de også til å farge øyenbryn og kanten av øynene. Bivoks, en mykere versjon av den sumobryternes hårvoks ble brukt som makeup grunnlag. Rispudder gir farge til ansikt og rygg; rouge brukes i øyenkroken og definerer nesen. Ohaguro (sort maling) farger tennene og brukes under sermonien da en maiko blir geisha og uavhengig. En geisha vil også noen ganger bruke fugleavføring til å lysne opp ansiktet.

Europa
 
Den typiske lyshudede Europeeren ble solbrun. Jo høyere rang en person hadde, jo mer fritid hadde hun og dermed kunne holde seg innendørs som igjen holdt huden lys. Derfor ville alle ha så lys hud som mulig og de som ville føle seg mer aristokratisk brukte en mengde produkter for å lysne huden. Noen av produktene var direkte livsfarlig og inneholdt hvitt bly. Dronning Elizabeth I av England var en velkjent bruker av hvitt bly og dermed skapte hun en look som ble kalt "the Mask of Youth".

Amerika

Noen innfødte amerikanske stammer farget ansiktene for ulike sermonier og kriger.

Det 20. århundret
 
I løpet av de tidlige årene av det 20. århundret, ble sminke moteriktig i USA og Europa grunnet påvirkning fra ballettene og teatrene med stjerner som Mathilde Kschessinska og Sarah Bernhardt i spissen. Men det som påvirket mest var dog filmindustrien i Hollywood. Blant de som så muligheten for å lage produkter for massemarkedet var Max Factor, Elizabeth Arden og Helena Rubinstein. Moderne hårfarge ble oppfunnet i 1907 av Eugene Schueller, grunnleggeren av L'Oréal. Han oppfant også solbeskyttelsen i 1936.

Den såkalte "Flapper" stilen påvirket kosmetikkbransjen i 1920-årene, og noen av stikkordene her var mørke øyne, rød leppestift, rød neglelakk og en gylden brunfarge som ble ett fashion statement av Coco Chanel. Tidligere, hadde det å være solbrun blitt sett på som at man var fra arbeiderklassen, men nå endret motebildet seg. I kjølvannet av dette dukket det opp en rekke selvbruningsprodukter. I Asia fortsatte den hvite huden å representere skjønnhetsidealet, som det gjør i dag.

Under 1960- og 1970-årene, ble mange kvinner tilhengere av feminismen og nektet å bruke makeup. Anti-sminke bevegelsen var et resultat av dette og feminister mente at kvinner ble nedrangert til kun sex objekter når de brukte sminke. Sminke ble i 1970 årene delt inn i en "naturlig look" for dagtid og en mer forførende makeup for kveldstid.